Som overskriften kanskje insinuerer, så har min helg, vært MYE mer spennende og innholdsrik enn din. Flott, da er vi enige og kan starte oppramsingen av hvor herlig jeg har hatt det i løpet av helgas knappe timer, kontra hvor kjipt, rutinemessig, grått, trist og traurig(vakkert ord btw) du og dine nærmestes sysler har vært. Egentlig, sånn bare for å komme litt i riktig stemning, tenkte jeg kanskje jeg skulle slenge inn et par små illustrasjoner.
Deg: Meg:


Du sitter kanskje der en fredag rundt lunchtider og inntar, ja, nettopp, LUNCH i et trist, offentlig skolebygg som av så mange som deg selv før deg, er slitt ned og fyllt med vonde minner. Asbesten står ut av vegga og lufteanlegget har for lengst krepert og heller blitt tilholdssted for diverse insekter. Den vassne brødskiva prøver manisk å supe til seg det den kan av væske fra den halvkrølla gulosten som har skilt seg i et lag med ubestemmelig, verkebyllaktig gugge, og svettedråper som får gymlærern din på ungdomskolen til virke kronisk nydusja og ren, i en siste dødskamp mot det fuktige sydenklimaet av en bakterieflora du kaller skolesekken din.
Vi derimot, befinner oss i en veltemperert kantine, i et privat skolebygg, der vi uten å fortrekke en mine fornøyde tar nok en engangskopp til kaffen og nipper på varmretter av det mer luksuriøse slaget(vel alle unntatt meg, siden jeg er på den forbanna grønnsaksdietten).
Mens vi så fredelige og kultiverte sitter i dette arkitekturiske mesterstykke av kreativitet, lydenskap og lærelyst, hører jeg pluttselig en stemme klinge så ømt i mine slagverkshinner(trommehinner for de som ikke skjønte det).
"Lars, dissa jentene vil snakke med deg!" - Må vel være ærlig nok å si at jeg ikke får slike setninger slengt etter meg sånn hvert minutt, så glad og tilfreds snur jeg meg og aner fred og ingen fare. Jentene viser seg ikke å være barmfagre, bikinikledde playmates som har flydd ens ærend fra det kriserammede vest, for å stille seg til disp for undertegnede. Derimot viser de seg å være to hyggelige og søte jenter fra Makeup Artist Skolen(ord delings feil), som for de som ikke måtte vite det, befinner seg et halvt småsteinkast unna vårt eget skolebygg. "Vi trenger noen gutter uten skjegg som kan være modeller for oss, vi" Siden alle de andre gutta i klassen har abnorme skjeddstubber sporadisk spredt over sine velbygde hakepartier, og siden det kun var noen dager(ja, det er flaut, ikke gni det for hardt inn) siden jeg hadde barbert meg og derfor var glatt som en barnerumpe og ditto for Nikko, virka vi som de beste kandidatene. YAY! Nikko og Lars som modeller! Kate Moss gå å legg deg! :D Her kommer vi, KJEKKASERIET INC.. Selvtilfredse og krye som to haner en tidlig morgen, troppa vi opp ved døra til skolen. Et par timer senere, kom to meget rystede, unge menn gående ut av samme dør seende slik ut:
Skal ærlig inrømme at hadde jeg møtt disse to i en mørk bakgate en sein kveld, hadde jeg etter omfattende "pisseibuksasi" løpt alt jeg hadde vært kar for(hvilken kan betviles hvor fort ville vært med tanke på bildet) i motsatt retning.
Anyhow. Etter fire timers intens wrestling, gnukking, skraping, kloring og mer gnukking, fikk vi endelig av oss sminka og kunne ta fatt på helga. Bortsett fra mer kosmetisk aktivitet, hadde skoledagen gått med til å se på film, så kroppen var alt annet enn utslitt, så en helg av det mer fartsfylte slaget var tilsynelatende ikke mulig å unngå.
Jeg liker å lure meg selv til å tro at jeg lever et sunt liv, og hva er sunnhet uten trening? Ja, folkens Ich trainiren so viel und zu weiter. Neida, skal ikke skryte på meg å være helt Arnold her, men brukte nå deler av fredagen på nettopp dette. For de som måtte kjenne sin indre perversitet flomme over kun ved tanken på bleike, svette, norske guttekropper i vill utfoldelse, asmatisk hvesende som et damplokomotiv kun iført Boratbikini, lettere henslengt på en innsvetta benk rett ved siden av en fyr på 37 år som heter Glenn Johnny med nok flesk til å ta opp kampen med Svinesund him self mens SATS Radio nok en gang spiller samma, jævla sangen akkurat så svakt at det irriterer deg, kan jeg friste med følgende lekkerbisken av et bilde: Enjoy!

Møt Michelle! Eller Var det Michael? Øhm...
Når jeg ikke er ute og redder verden i trikot under mitt alter ego "KaffeMannen" med en svær K på brøstet, er jeg ellers svært snill og sa derfor ja til å hente mamman min og hennes kollega, la oss av hensyn til hennes anonymitet kalle henne Olga, på julebord med Nordea på Ekeberg Restaurant. Siden jeg gladelig hadde ofret store deler av fredagskvelden min på dette, tenkte jeg å ta det rolig resten av kvelden med en koselig film. Valget falt på "Ichi the killer" som med møysommelighet hadde blitt plukket ut av skolebibliotekets dype arkiv.
Hu koselige dama som jobber i resepsjonen på skolen hadde lokket med godord og lovnader som "Den er fornudt å selge i Norge nå siden den er så voldelig"
Som den postpuberale vikingmannen jeg er, måtte jeg selvfølgelig se denne festen av brutalitet og organer på steder de ikke skulle være. Resultatet? Meget tilfredsstillende. "Ichi the killer", bekrefter nok en gang at japanere er sjuke i huet.




Ikke for å skuffe deg alt for mye, der du sitter å fryder deg over det du ser, men mannen i den røde kappen, er IKKE Ichi. Det er Kakihara, Ichi`s arch enemy.
Jess. Da får forhåpentligvis ikke du sove i natt. Bare tenk på Ichi som står uttafor døra til soverommet ditt. Da går det nok bra skarru se.
Men hoi og doi! Har du sett, så meget klokken har blivet?
Opp å steike fisk i mårra tidlig(er noen som ikke kan nøye seg med vassne brødblingser til lunch selv om de gjerne skulle gjort det, men er på fjerde uka med grønnsaker, vann og god stemning), så må nesten runde av her. For de av dere som har prestert å trøkke dere gjennom det litterære spindelvevet av en blogg dette ser ut til å bli, må jeg få give min takknad. Resten av norgeshistoriens mest begivenhetsrike helg, kommer altså i mårra. Da skal jeg også sånn by the way in a hurrey, på konsert med HM Kongens Gardes musikkorps. DVS nykonten. *Glede seg*
Som alltid voktende av det frie vissvass, tesktmessig snublende og ukritisk givende av kyss, klapp, klem, klask, dask osv.
-kaffelars.